Varmepumpe

//Varmepumpe

Hva er en varmepumpe?

Enkelt sett kan vi si at en varmepumpe er det motsatte av et kjøleskap. Et kjøleskap tar varm luft fra hjemmet ditt og gjør om til kald luft for å holde maten frisk. En varmepumpe tar kald luft utenfra og sender den inn i huset ditt som varm luft. Dette gjør den gjennom fire deler i et lukket rørsystem: en fordamper, en pumpe, en kondensator og en ventil. Inne i dette rørsystemet sirkulerer det en væske som har lavt kokepunkt, slik at den fordamper på ett sted og kondenserer på et annet. Og visste du at Albert Einstein tok patent på en tidlig variant av varmepumpe i 1930, sammen med en tidligere elev av ham, Leó Szilárd?
Men hvis du er interessert i en varmepumpe, tipper vi at det ikke er fysikken bak det som er mest interessant for deg. Derimot lurer du kanskje på om det er en god måte å varme opp huset ditt på, om det er mulig å spare inn på strømregningen ved hjelp av en varmepumpe, hvor en varmepumpe bør plasseres for at den skal ha best mulig effekt, og ikke minst – hvilken varmepumpe og leverandør du skal velge? Det kan virke vanskelig å sette seg inn i alt dette, særlig siden du må lete på mange forskjellige sider for å finne frem til den informasjonen du trenger. Fortvil ikke! Her finner du svaret på alt du lurer på om varmepumper.

Varmepumper, strøm og effektfaktor

Du har kanskje hørt at man kan spare strøm ved å bruke en varmepumpe? Det stemmer. Selv om varmepumpa går på strøm, er den mye mer energieffektiv enn tradisjonell oppvarming som går på strøm, som varmeovner. En god varmepumpe gir deg mer energi i form av varme enn den bruker i strøm. Vi snakker om varmepumpens effektfaktor: Hvis varmepumpen gir tre kilowatttimer varme for hver kilowattime den bruker, er effektfaktoren tre. Dette kalles også COP, som står for Coeffisient of Performance.

Varmepumper i Norge

Her i Norge har vi kaldt klima i store deler av landet, men vi har også noen landsdeler som har kystklima og mye mildere temperaturer. Likevel er disse områdene opplevd som kaldere enn den faktiske temperaturen viser, fordi det ofte er mye vind langs kysten, og følt temperatur kan være mye lavere enn faktisk temperatur på grunn av vindkjølingseffekten. Ikke minst blir det huskaldt når det blåser mye vind! I Norge bør varmepumper derfor testes ved minus 7 grader Celsius, for å finne en realistisk effektfaktor for norske forhold.
En varmepumpe som skal være effektiv for norsk bruk, må altså tåle lave temperaturer, og vi krever at fordamperen må kunne kjøles ned til lavere temperatur enn det det er utendørs. Først da kan fordamperen klare å utvinne varme fra den kalde utelufta. Dette krever en god kompressorpumpe, og vi skal på disse sidene vise deg hvilke varmepumper som er best egnet i ditt klima.
Det mange ikke vet, er imidlertid at flere varmepumper testes ved pluss 7 i stedet for minus 7, og på den måten får de en kunstig høy effektfaktor på fem eller seks. I virkeligheten, når kulda setter inn, blir effektfaktoren kanskje bare to eller til og med en. Dette er altså viktig for deg som kunde å vite før du kjøper varmepumpe. Det beste er å sjekke årsvarmefaktoren – hvor mye pumpen gir tilbake i strømsparing gjennom hele fyringssesongen i gjennomsnitt. Årsvarmefaktoren kalles også SCOP, som står for Seasonal Coeffisient of Performance. Dette vil gi deg et bedre bilde på hvor effektiv varmepumpen faktisk er, enn å utelukkende stole på effektfaktoren.
I tillegg er det i Norge viktig at varmepumpen har en varmekabel i bunnpannen/en dreneringskanal, slik at selve utedelen kan fungere optimalt hele året.

Landsdeler: Temperert strøk eller å fryse nesa nesten blå?

SCOP oppgis stort sett ut fra en temperert sone; i Strasbourg, der middeltemperaturen er 10 grader og minstetemperaturen er satt til minus 10 grader. Her beregnes det at varmepumpen er i bruk 205 dager i året, med en middeltemperatur på 5,1 grader de dagene den er i bruk. Dette kan være nyttig for de som bor langs kysten i de mer tempererte delene av Norge.

Men hva med innlands-Norge og Nord-Norge, og fjellandet der det fort kan bli både tjue og tretti kuldegrader, kanskje enda kaldere? Det finnes håp! Omtrent halvparten av varmepumpene har også en SCOP ut fra en kald sone, nemlig Helsinki, med en middeltemperatur på 5,3 grader og en minstetemperatur på minus 22 grader. Her har det blitt beregnet at varmepumpen er i bruk 269 dager i året, og at middeltemperaturen disse dagene er 1,5 grader. Så hvis du bor i de kaldere delene av Norge, bør du se om du kan finne varmepumpens årsvarmefaktor (SCOP) ut fra Helsinki-sone, det vil gi deg et mye riktigere bilde av hvor effektiv den er for deg.

Husk også at en varmepumpe som skal levere god varme på kalde dager, må være effektiv. Det betyr at den bruker mer strøm og dermed blir mindre energieffektiv – den får altså lavere SCOP-faktor, men klarer til gjengjeld å holde huset ditt varmere uten at du må fyre så altfor mye i tillegg. Du blir derfor nødt til å vurdere opp mot hverandre hva som er viktigst for deg, og hvor kaldt det blir i din landsdel.
Det er også forskjell på luft-til-luft-varmepumper, luft-til-vann-varmepumper og andre løsninger (jordvarme eller vann-til-vann). De to førstnevnte bruker en del energi på å avrime utedelen, og derfor vil de ikke fungere særlig godt når temperaturen kryper ned mot 10 kuldegrader. Samtidig finnes det varmepumper som kan ha god ytelse helt ned mot 15 kuldegrader, så det er verdt å bruke litt tid på å sette seg inn i hvilken varmepumpe som vil være best for deg.

Bråker det ikke veldig med varmepumpe?

Ja og nei. Det er store forskjeller på varmepumpene. Støynivået oppgis både for utedelen og for innedelen, og de fleste vil ha høyere toleranse for støy fra utedelen – på fine sommerdager der man sitter ute og koser seg, vil neppe behovet for å ha varmepumpen på være særlig stort, så hvis dette gjelder deg også, er det støynivået på innedelen du skal fokusere på. Det varierer fra rundt 49 desibel til 64 desibel. Høres det ikke ut som noen stor forskjell, sier du? Nei, kanskje ikke, når du bare ser på tallet. Men det menneskelige øret oppfatter en økning på 10 desibel som en dobling av støynivået, så hvis du har en varmepumpe som ligger på 50 desibel og deretter prøver en på 60 desibel, vil den på 60 desibel høres dobbelt så bråkete ut. Dette kommer selvsagt an på hvor du skal ha innedelen, men siden de fleste velger å ha den i oppholdsrom, er støynivå absolutt noe å ta med i betraktningen når du skal velge varmepumpe.

Hvordan velge leverandør?

Her er det flere faktorer som spiller inn. Det kan lønne seg å velge en leverandør som også monterer varmepumpen – du slipper å ha flere kundeforhold, og har kun ett firma å forholde deg til dersom det skulle dukke opp problemer underveis. Generelt er du på den sikre siden dersom du velger et kjent merke og en leverandør som har lang erfaring med dette; alle de kjente merkenes toppmodeller har levert gode testresultater og er fine i bruk. Men prisforskjellene kan være store, så det lønner seg å be om flere tilbud og sjekke prisene hos mange forskjellige.
Her kommer det også an på hvor du bor i landet. Dersom du bor i milde kyststrøk i et forholdsvis nytt hus som vinden ikke blåser rett igjennom, og ikke har så stort varmebehov, kan du klare deg med en rimeligere type varmepumpe. Bor du i kaldere strøk, vil du spare mer penger på sikt på å velge en dyrere og mer effektiv varmepumpe, fordi du vil få mye mer varme igjen for pengene og dermed spare inn på strømregningen.
En varmepumpe er ikke noe du kan montere selv. Det er regulert av f-gass-forordningen, og har vært det siden 2013. Det innebærer at firmaet du kjøper varmepumpen av, samt montøren, må være f-gass-sertifiserte.

2018-11-19T23:17:40+00:00Varmepumpe|

Legg igjen en kommentar